Irene og Vito

Forrige lørdag hadde jeg, Elisabeth med Lynx og Johanna med Jing vært så heldige å få booket Heidi Kvan til litt undervisning. Jeg har jo hatt stort utbytte av de privattimene jeg hadde hos henne i sommer, og hadde stor lyst til å lære ennå mer av hennes filosofier innen jakttrening.

.

Masse gode treningstips å ta med seg, alt fra hvordan varme opp hundene til trening, til hvordan gjøre Vito bedre på makeringer. Han har jo trent veldig lite markering der andre kaster, og har en viss tendens til å la beina løpe helt løpsk hvis han ikke finner dummy med en gang han raser igjennom området. Det vi gjør her er å kaste markering i litt høy vegitasjon, så snu han og gjerne la han hente en dirigering så han ikke får så voldsomt forventing til selve kastinga, og så la han gå. Kaster har da i mellomtiden byttet ut stor dummy med en liten en, så han virkelig må jobbe med å finne. Tror nok dette er veien å gå

.

Vi fikk også grundig innføring i “klokka” og “hjulet”, gode øvelser å trene i vinter, helt klart!  En meget vellykket dag på kurs, der vi også fikk mange gode innspill til videre trening. Vi tre kommer nok til å trene MYE jakt sammen fremover, vi har ganske lik treningsfilosofi, og ikke minst hunder med masse motor som trenger treninger lagt opp etter det . Gleder meg til å komme i gang med konstruktive treninger med folk jeg trives meget godt sammen med

.

Fredag fikk vi besøk av 7 superhærlige toller valper fra kennel http://www.inlicio.com/. Jeg har jo omtrent bare sett schæfervalper, og det var veldig  morro å se denne gjengen. Utrolig trygge og freidige valper, her han oppdrettere gjort en veldig god jobb i tilegg til det gentiske! Vito er jo kjempeflink med valper, og foreløbig syns han det er stor stas også, akkurat det går vel over med åra tenker jeg..   Bildet av Vito og valpene er “stjålet” fra bloggen til kennel Inlicio.

.

Mandag hadde jeg og Elisabeth en flott jakttrening  med hovedvekt på finsøk og lange dirigeringer med innlagte terrengskifter. Må si de unge røde imponerer, både når det gjelder fart, men også med veldig god forståelse for det vi driver med. Veldig lettlærte begge to, Lynx er nok hakket mer førbar enn Vito, men han hører da han også   Han hadde en liten runde der han viste frem tenåringsfaktene sine… må jo neste le litt av han også da.. Han lå ved sekken da Lynx skulle hente inn den siste, lange dirigeringen. Jeg fulgte vel ganske så dårlig med på han, var mer opptatt av den hunden som faktisk var i arbeid… Lynx hadde en vanvittig fart, og tok en liten runde bak Elisabeth før hun skulle snu.. Da så Vito sitt snitt til å stupe frem, rappe dummy fra en litt målløs Lynx også raste han to gode runder rundt på enga… hehe…  Jeg lo ikke så han så det, men derimot fikk han vel en liten påminnelse når han kom tilbake om at DETTE var dumt gjort.. Var en litt slukkøret herremann som la seg ved sekken igjen, men det var sikkert verdt det

.

Trente litt markeringsarbeid med han, likt som vi gjorde på kurset. Dette må vi bare trene endel på, så han får erfaringer med å holde seg i området han ser dummy lander. Også må vi nok nå i starten kaste i samme terreng hver gang, forandret litt på sted, og DA tok det av i løpefoten kan man vel si… Siste markeringen gikk helt strålende

.

I helga går både Retrievermesterskapet og the Challenge av stabelen, og hva gjør jeg da mon tro… Jo, jeg pakker kofferten og drar på langweekend til Istanbul.. hehe. Planen var jo engang tidlig å vår å starte i unghundmesterskapet…, men de ble litt forandret underveis.. Neste år.. neste år er vi klare til å starte tenker jeg

.

Her byr de opp til lek, både de små og de store.. 

.

Selv om det er veldig fint å ha ferie, er det faktisk ganske så greit å komme tilbake i vanlig rutine igjen også..

.

Jeg har jo en schæfer på treningscamp noen uker, og det er søk i miljø, dvs søksutvikling og søksutholdenhet som skal vektlegges. Vito er jo med i bilen når jeg drar rundt og trener søk, og får selvsagt også sin dose med søk i miljø.. Dette har han omtrent aldri gjort før, men nå hopper, klatrer, kryper og balanserer han på hva det skal være.. Hadde nok egnet seg meget godt som søkshund i politiet, utfordringa hadde vel vært å holdt han skadefri tenker jeg Uansett kjempefin trening for han, og morsomt for meg å se hvor lett han gyver på alle utfordringene jeg gir han

.

Ellers har jeg trent litt jakt etter ferien, men ittno lydighet og spor.. Har prioritert søkstreninga + min egen løpetrening. Vito gjør gode treninger, og tuller overhode ikke med noe som helst. Veldig lydhør meg også, han er rett og slett en drøm å ha med seg overalt for tiden. Helt tydelig at det har skjedd noe på modningsfronten, + at han også faktisk har hatt en litt mer firkanta hverdag noen måneder, hjelper sikkert på det også… Selv om jeg må innrømme at det ikke var så veldig firkanta i ferien.. Da sov han i senga igjen, + fikk ligge i sofaen om kveldene og fikk generelt mer kos og oppmerksomhet.. Men det var fortsatt bare på mitt initiativ, så jeg har ikke merket noe negativt i at han har fått litt mer kos en periode.

.

Jeg hadde jo meldt på dobbel jaktprøve denne helga, men valgte å melde meg av igjen. Jeg ser det overhode ikke som usannsynlig at Vito kunne gått til 1 pr,  men jeg ønsker likevel å forbrede han mer før jeg starter med han. Har fått trent alt for lite rettet opp mot prøvesituasjon, og vet av erfaring at prøvesetting er noe de cathcer VELDIG lett, det være seg lydighet, agility og helt sikkert også jaktprøver   Vito er jo en heit liten sak, og å la han to dager på rad få hente alt av dummyer som blir kastet, og ikke minst hver gang det blir skutt.. nei.. tror ikke det er noe lurt faktisk… Og vi har det ikke travelt.  Det er ikke det at vi trøbler med noe spesielt, for treninga går faktisk på skinner om dagen, men vi venter til våren med å starte med han, da er han forhåpentligvis forbredt på en helt annen måte enn jeg har fått gjort i sommer

.

Jeg var med som hjelper i går, og gikk sammen med dommer Trond Gjøtterø. Utrolig behagelig dommer, og vi fikk jaggu tid til å prate litt innimellom også, så noen få treningstips fikk jeg også med som bonus   Jeg hjalp til i Ak og  Ek, og fikk sett mange utrolig gode hunder. I Ak var det en Chesepake som imponerte stort. Den hunden gjorde INGEN feil, og var utrolig rolig og balansert gjennom hele prøven. Den ble også dagens vinner. Var også ett par jaktlabradorer fra Sverige som viste seg frem på en flott måte, men de var endel heitere enn dagens vinner, og det gikk av og til litt vel fort..

.

Ek klasse ble kjørt som walk up, en prøve form jeg har hørt om,men aldri sett selv. Så utrolig kult da!!! 10 hunder på linje som fikk oppgaver underveis, det være seg dirigering, markering og søk. Hele prøven varte vel ca 2,5 time, og da hadde hver hund henta 8 dummyer. Denne prøveformen krever jammen sin hund (og fører). Selv om de ikke er i “jobb” hele tiden, er det MYE å følge med på. Kjempemorro å se på, og det var noen utrolig gode prestasjoner. Bl. a ei svensk dame som gikk med 2- TO hunder på prøven.. og sendte hele tiden den hunden hun fikk beskjed om å sende., den andre gikk rolig på siden… Begge to gikk til 1 pr!!! Veldig imponerende.  Det ble faktisk delt ut hele 5 1.premier. En hund ble fjernet fra linja, en flatt som ikke kunne gå pent fot, også tror jeg også hun hadde litt lyd.. Dette er Eliteklassen, og her forventes det faktisk at hunden kan gå fot i 2,5 time sammen med 9 andre hunder på linje, og samtidig få med seg alt av dummyer som kastes   Gleder meg til vi er gode nok til å være med!!!!!

.

Vito fikk faktisk masse skryt for utseende sitt på jaktprøven, det var bl. an noen svensker som syns han var utrolig snygg   Og jeg, jeg er jo selvsagt helt enig..hehe…  Det viste seg at den svenske dommeren hadde kullbroren til Vito, det var jo litt morro da, første gangen jeg har fått snakket og sammenlignet med noen i slekta hans… I flg eier var broren utrolig heit, det gikk visst i unna i ræcerfart både på trening og hjemme.. Han hørtes ut til å være litt mer turbo enn Vito, for han er utrolig rolig og balansert både hjemme, og ute i verden sånn ellers også..   Er på treninger, og da spesielt jakttrening det av og til kan være varmt nok i topplokket, men ellers er han ganske så rolig.

.

Tok med 2 fasaner og 2 kaniner etter prøven, viltet blir jo bare brukt en dag, også kassert. I dag prøvde jeg han på vilt igjen. Var jo egentlig ingen veldig suksess siste jeg prøvde syns jeg, men på den tiden hadde vi jo litt trøbbel med vanlig dummy apportering også..  I dag var han 100 % spontan i opptakt og innkomst med både fasan og kanin.. Dvs.. han sto bittelitt ved siden av den største kaninen, men plukket opp med en gang jeg sa apport .  Han håndterte viltet utrolig fint, fulle rolige bitt, og helt korrekte avleveringer.  Jeg la ut to dirigeringer på 80-100 meter, også fikk jeg lurt med søstra mi til å kaste ett par markeringer. Kanonflink!! Ikke noe mer å si faktisk.

Jammen går 3 uker fort når man har det fint, denne ferien er ikke noe unntak. Jeg skal IKKE skryte av ferieværet, for det har vært mildt sagt varierende, men ellers har jeg hatt det topp!  De siste 14 dagene har vi vært på Sølen, og der har det vært mange gode hundevenner å trene med, ren luksus for meg som til vanlig trener aller mest alene

.

Jeg har sporet ganske mye med Vito i ferien. Skal man få progresjon bør man jo trene litt mengdetrening en periode, og ikke bare ett spor hver 6 uke , og det har han fått nå i ferien. Som regel to spor om dagen. Vito har også fått prøvd seg på jordespor, noe han taklet helt glimrende. Gikk nesten bedre der enn i skogen. Siste dagen fikk han prøve seg på ett 3 timers gammelt spor, så egentlig ikke den helt store forskjellen på han, men så er det rimelig heftig fert på mosen i Sølen når det har regnet så mye som det har gjort den siste tiden også da

.

Vi har også vært ganske så flinke til å besøke den flotte lydighetsbanen de har anlagt på Sølen. Vi trener vel ikke helt seriøst frem mot konkurranse, men jobber MYE med å få fine momenter i de fleste øvelsene. Noen “gutteutfordringer” fikk vi også underveis, da det minst var 4 høyløpske tisper som også trente på lp banen . Da la vi bare lista mye lavere, slik at det ble mer morsomt å trene med meg enn å snuse. Gikk faktisk overraskende greit det også, selv om jeg måtte jobbe endel mer med han for å få meg til å bli like intressant som de deilige damene

.

Feriens hundehøydepunkt for meg var nok uten tvil besøk hos Heidi Kvan, der jeg hadde fått booket ett par privattimer! Vi snakket litt først om hva jeg ønsket, og en ting jeg virkelig ønsket å få andre øyne til å se litt på, var å få han mer spontan i apporteringen, dvs å snu etter at dummy er kommet i munnen. Hele første time ble satt av til dette. Heidi tolererte overhode ikke noe tull fra den gule, og han fikk klar beskjed med EN gang han ikke hadde tenkt å snu. Ikke slik at hun var fysisk på han, men hun ga tydelig utrykk for at det han gjorde var sterkt uønsket. Og makan til endring Jeg har trent ALT for lange apporteringer, slik at jeg ikke har fått korrigert i riktig tid, men leeenge etter at feilen var gjort. Vi la ut flere dummyer bare meter fra meg, og da kommer jo korreksen i korrekt tid. Vito skjønte fort at her var det bare å løpe i full fart inn til mor, hvis ikke kom “den strenge damen”    Og når han gjorde riktig – masse ros. Så enkelt, og likevel så vanskelig å få til i helt korrekt tid…..   Uansett, forandringen var formidabel, og jeg hadde to runder etter at jeg kom på Sølen igjen der jeg snakket med STORE bokstaver når han valgte å ikke hente, og etter det har det ikke vært antydning til tull!!!!  Vi snakket også litt om å la han avlevere stående, han har jo ganske stor byttedominans, og det er lettere for han å avlevere til meg uten å være nødt til å sette seg først.

.

Dagen etter var vi ute i terrenget, der jeg fikk mange gode tips til videre trening. Jeg har trent alt for lett (hmmmmm, akkurat det tror jeg er nevnt i tidligere blogger også..). Nærsøket skulle være mye vanskligere, og jeg skulle hele tiden veillede han så han holdt seg i området og søkte til han fant. Her så jeg også at jeg har vært alt for sen/tålmodig med han. Jeg ropte han inn når han søkte utenfor område, og da han ikke reagerte med en gang, var Heidi på han og minte han på at han var blitt ropt på   Innkalling og apportering hadde ingen feilmargin, og hørte ikke/gjorde ikke hunden rett med EN gang skulle den få tilbakemld på dette. Dette gjelder selvsagt hunder som KAN innkalling og apport, noe den gule fare helt klart kan…..  Vi trente også en god del dirigering i vanskelig terreng.

.

Jeg snakket også litt med Heidi om at Vito til tider kan ha litt småpistring (noe som tydligvis opptar andre mye mer enn det har opptatt meg ), og hun var enig med meg om at det mest sannsynlig blir borte av seg selv når han får vanskeligere oppgaver, tydligere føring fra meg, og ikke minst får mer erfaring med å trene sammen med andre hunder. Men jeg kan berolige alle med at han ikke så mye som har hatt en høylydt gjesp på trening de siste 3 ukene

.

Ellers har Vito fått selskap av en trivelig schæfertispe som skal være endel uker på treningsleir hos oss. Har hatt henne i 14 dgr nå, og hun blir nok 3-4 uker til. Får nesten litt dårlig samvittighet over at jeg bare har en hund når jeg ser hvor de to koser seg sammen… Ligger tett sammen og sover om kvelden, leker sammen på dagtid og har i det hele tatt veldig mye glede av hverandre.. Spørs om jeg ikke må få tak i en selskapsdame til han etterhvert…

.

Vi hadde også trivelig besøk av Kari med Xnasser (schæfer hannhund 6 år, og en golden valp på 6 måneder (med veldig vanskelig navn..hehe)  Introduserte den lille gyldne for litt dummytrening, og det tror jeg falt i smak både hos to og firbent Vito er helt tydelig blitt 17 mnd og har en litt stor intimsone for tiden. Han var rimelig stiv og ukomfortabel da vi skulle lufte han og Xnasser sammen, virket nesten ikke som han helt visste hvordan han skulle oppføre seg.. Men at han ikke likte å gå løs sammen med den store gutten var helt tydelig, han ville helst gå bak beina til mor han.. Greit nok egentlig, han har ikke vært sammen med mange hannhunder i sitt liv, er ikke så mange som har gått igjennom nåløyet for hunder jeg har lyst til å slippe han sammen med. Han og goldenvalpen derimot, de fant tonen rimelig kjapt kan vel si Så da gjorde vi det så enkelt at schæferne fikk gå på tur sammen, og retrieverne fikk gå på tur sammen, og alle var godt fornøyd med det!

.

Ferien er over, og selv om jeg har løpt hver 3 dag i ferien er ikke Sølen ferie gull for formen… hmmm… har det noe med inntak av øl, vin og grillmat å gjøre tro..?? Uansett.. om 6 uker skal jeg løpe halvmaraton, så nå blir det “seriøs” løpetrening fremover!

Fotoapparatet var desverre ikke så heldig at det ble tatt utav baggen i ferien, så bilder er det dårlig med.

Da har vi gjort unna en uke av ferien, og jeg kan bare håpe at de siste 2 ukene blir like fine som den første!!

.

Fredag etter jobb reiste vi til Einnundalen til Line og Rikke som var der på sætra til søstra si. Og FOR en flott plass! Gammel sæter med gjerde rundt slik at Vito og Rikke kunne herje ute så mye de orket….. og det orket de for å si det sånn… den første kvelden tror jeg egentlig de lekte i 3 timer i strekk.. hehe. De to går utrolig fint sammen. Vito får noen meldinger innimellom når han blir vel amorøs/eplekjekk, Rikke er veldig fin og tydelig i språket, så den gule legger seg da helt flat og tar imot reprimanden , også leker de videre når Vito får lov til å reise seg.

.

Vito har aldri møtt sau før, men det fikk han nå for å si det sånn. Det var MASSE sau i området, og en god del av fårikålen holdt til rundt setervollen. Vito hilst pent, ga ett kyss til sauemor gjennom gjerdet og brydde seg ikke så mye mer om de hvite ulldottene. Han var faktisk såpass avslappet at jeg lot han gå løs store deler av turene vi hadde. Tok han fot når vi skulle passere sauen, men at de var på 40-50 meters avstand brydde han seg overhode ikke om… Deilig  

.

Jeg og Line går veldig godt sammen både når det gjelder hundetrenig og rødvingsdrikking, så at det ble en trivelig helg på sætra kan vel trygt understrekes. Kjempefine turer i flott terreng, lp trening på sætervollen og grilling til kvelds gjorde helga helt perfekt for mitt vedkommende i alle fall! Ikke noen demper at våre firbente går så utrolig godt sammen heller Line tok endel bilder av de firbente, de kommer på trykk ved en senere anledning.

.

Søndag ettermiddag satte jeg kursen mot Sølen. Tirsdag kom “treningsgjengen, dvs Marianne søster og Ingvild nedover for å ta en gjennomkjøring til Birken. Onsdag sprang vi 19 km i variert terreng, og selv om kroppen etter 13-14 km begynner å si ifra at både knær og hofter ikke akkurat stortrives gikk det faktisk overraskende greit å løpe så lenge. Og det til tross for at jeg utrolig nok klarte å glemme joggeskoa hjemme, slik at jeg måtte løpe i gamle, nedslitte joggesko.. .. hehe, tro om det har noe med alder å gjøre… njæsj.. jeg tror ikke det…., var nok ett rent uhell

.

Jeg fikk også syklet endel i terrenget der oppe. Ibo til John er mest sannsynlig den greieste schæferen jeg har hatt med på sykkeltur, og han fikk 15 km i springer på mandag, + at Vito fikk 1 mil litt senere på dagen.  Nå når både hofter og albuer er erklært helt friske, kan han jo bli med på litt lengre sykkelturer. Vi fikk oss en real overraskning både jeg og Vito når det viste seg at hengebrua vi syklet i frisk  fart over ikke hadde noen fin nedkjørsel på andre siden…, snakk om rundkast med både sykkel, fører og hund…, og jeg må si jeg ble imponert over Knotten når han lå fullstendig skviset helt under sykkel OG meg, og det eneste han kunne røre på var halen.. og det gjorde han… . Fikk løsnet Knotten (han ristet seg og gikk og tisset), kjent etter at jeg selv var rimelig hel og stablet hele herligheten (dvs meg og sykkel) på beina igjen (etter å ha forvisset meg om at rundkastet hadde foregått uten tilskuere…) og syklet videre.. Til tross for noe klønete start må jeg vel si at sykling i terreng er noe som helt klart skal gjentas, men da uten hund i springer…

.

Ellers fikk jeg trent en god del spor og lydighet disse dagene, og ikke minst fikk vi gått en god del flotte turer!!

.

Kun hjemme noen dager nå for å konstantere at en hvert øyeblikk ikke er mellom 30 og 40, men faktisk mellom 40 og 50, blir nok ett koselig selskap i morgen med masse hyggelig slekt, og alder er bare ett tall ikke sant???

.

Søndag reiser vi til Sølen igjen, og blir nok stort sett der resten av ferien. Har vært så heldig å få booket ett par privattimer i jakt hos Heidi Kvam i uke 31, gleder meg veldig til det, for akkurat nå føler jeg at jeg står på stedet hvil  uten helt å vite veien videre når det gjelder trening… Regner med at jeg får masse tips, sikkert litt “kjeft”, og ikke minst masse ny inspirasjon til videre trening!!

.

Begynner rett på kveldens supertrening. Jeg dro ut til ett fantastisk lite vann jeg kom over ved en tilfeldighet, planen var å trene apportering over vann, dirigering rett ved siden og feltsøk.  Tror det er den beste treninga jeg kan huske på lenge Det er mulig jeg kjører for lange avstander over vann på en hund som ikke har gjort det før, men det virker jo ikke som han syns det er vanskelig i det hele tatt, så da er det sikkert greit. Er nok drøyt 100 meter over vannet. La ut dummy med det samme jeg kom, gikk til enden av vannet og la ut en dirigering over en liten bekk, så en dirigering ut mot myra. Satt en stund før jeg sendte på den dirigeringa ved siden av vannet først. Ut som en kule – inn som en kule . Så gikk vi på andre siden av vannet og sendte over.. wow,,, flyvende labrador, uoffesiell stupemester på Hølonda.. Svømmer som en gal, kommer litt skjevt i forhold til dummy, men husker helt klart hvor den er og løper og henter. Nå løp han faktisk rundt vannet tilbake, jeg plasserte nok både meg og dummy litt dumt. Men alt dette gjorde han uten å riste seg.. så travelt hadde han med å komme hjem til mor.. HURRA!!  Så var det liten pause før jeg sendte på dirigering på myra. Her løp han full fart, men litt forbi…. men HEY.. stopp og finsøksignalet for første gang prøvd i sånn setting satt som ett skudd!! Nok engang HURRA    Så la jeg ut dummy motsatt av hva jeg gjorde første gang, gikk rundt vannet igjen og sendte etter en liten pause. Stupemesteren slår til igjen, over og finner dummy, stuper uti vannet igjen og målbevisst inn, klatret seg opp av vannet, løper som en gal til meg som står 10 meter fra vannkanten UTEN å riste seg… tredje gang HURRA!!!

.

Jeg avsluttet med et felt med 5 dummyer, lagt i terrengskifte med litt bred bekk i. Tror vel han rensket det feltet på under 5 minutter, makan til harmoni mellom full fart og nese! Jeg kan leve lenge på en sånn trening! Alt klaffet, og Vito var utrolig konsentrert, rolig og samarbeidsvillig fra vi kom til vi dro. Er det rart jeg digger gulingen min??

.

Ellers så har vi til en forandring hatt det litt stille på jobben noen dager, og jeg har lest endel innlegg og meninger om labrador / jaktlabrador.. hannhund, dresserbarhet osv osv… Virker som det er veldig mange som har erfaring med at de er veldig vanskelige å få lydige.. De er liksom snille og ulydige og utrolig selvstendige..  Blir nesten litt småsvett når jeg leser alle disse innleggene… Er de virkelig så vanskelige? Likevel må jeg vel si at jeg er litt overrasket over at jeg har måtte gå inn med såpass mye styring som jeg har den siste tiden. Frem til Vito var 10-11 mnd var han jo en drøm av en hund. Kom alltid med en gang jeg ropte, brydde seg stort sett bare om meg osv.. Han har vel fått vokst seg litt “stor” også, og ikke minst våknet VELDIG på jakta siste tiden. Men etter ett par måneder med betraktelig mer styring i hverdagen (nei, jeg er ikke hard eller streng.. bare veldig firkantet og “sjef”) ser jeg STOR forskjell på han. Og det er nok derfor vi opplevde det vi gjorde på kveldens trening også tror jeg    Halen står fortsatt stort sett veldig mye opp, men han er MYE mer lydhør og oppmerksom på meg, og hvis han fortsetter sånn kan halen gjerne være midt oppå ryggen for midt vedkommende

.

Ellers må jeg nok innrømme at jeg har begynt med litt mer seriøs lydighetstrening.. Jeg bor her jeg bor, og orker ikke kjøre 8-10 mil flere ganger i uken for å trene sammen med andre… + at jeg omtrent har alle mine hundevenner i lp/bruks miljøet. Så jeg har vel kommet frem til den konklusjonen at vi får bli så gode vi kan utifra de forutsetningene vi har. Hadde jeg f.eks bodd nære Kari Anne hadde jeg nok satset for fullt på jakt, men nå gjør jeg nå ikke det da Jeg har bestandig hatt minst en god treningsvenn i veldig nærhet som jeg har trent masse med, og trives nok mye mer med det enn store fellestreninger der det er nye folk hver gang. Jeg ser at det å kjøre opp Vito i lydighet kan gå utover jakttreninga, men igjen.. vi får bli så gode som vi blir selv om vi trener andre ting i tillegg. Og ikke minst.. han trenger jo ikke lære/bli gode i  alt i år liksom, håper jo at han blir gammel hund, og da er det nok ganske så mye jeg og han skal gjøre sammen tenker jeg, av både jaktprøver og lydighetsprøver

.

Fikk forresten Hd resultat på han i dag. A på hofter. Så da gjenstår svaret på albuene, er vel det jeg har vært litt spent på, med tanke på skulderskaden han fikk som 6 mnd.. Men krysser fingre for at det blir en A der også

Av en eller annen grunn lot jeg meg “lure” til å melde på bevegelig prøve 14 juni, over to måneder før jeg egentlig hadde tenkt å debutere… Men vi (les jeg) trenger jo all den erfaring jeg kan få, og hvis jeg klarer å føre riktig, har det jo ingen ting å si for Vito om han starter før vi egentlig er klare. Så selv om jeg inntil søndag kveld var veldig i tvil om vi skulle starte (med forriges ukes fellestrening friskt i minne..), bestemte jeg meg for å prøve, og bryte hvis den lille gule bestemte seg for å kjøre showet…

.

Vi trakk startnr 1, og skulle starte med 2 markeringer på vann. Dette har vi omtrent aldri trent på, og når kasterne sto skjult oppi lia, tror jeg Vito lurte på om det regnet dummy fra selve himmelen når det plasket på vannet. Skudd i forbindelse med kasting har vi heller aldri gjort, og han flyttet seg en liten meter fremover på sitten når første skuddet kom, uten at jeg hadde noen som helst følelse at han hadde tenkt å knalle. Han fikk veldig gode skussmål for sine markeringer i vann, og hentet forholdsvis greit. Joda, han slapp dummy og ristet seg noen meter fra meg på den ene, men det setter jeg på konto for ting det faktisk er lurt å trene på…

.

Så gikk vi fot videre til 2 markeringer på land. Her var kaster uheldig og første dummy havnet fast oppi ett tre. Andre dummy landet skjult, men det gikk likevel forholdsvis greit å få inn den. Neste markering på litt mer åpen myr trodde jeg han hadde klart, men det hadde han faktisk ikke.. Det tok rimelig av i løpefoten, og det ble mer ett stort søk enn en markering, men dummy kom da inn etterhvert. Må faktisk trene litt mer markeringer der andre kaster, ikke så mye jeg har gjort dette.. (heller.. )

.

Så var det dirigering. Den var lagt helt i ytterkant på feltet, og med svak sidevind så det ut som Vito hadde endel dummyer i nesa før jeg sendte. Jeg sendte nok også litt for tidlig på første, for han dro av til høyre og fant en dummy ca 10 meter unna. Mer rutinert enn som så er han faktisk ikke.. får han dummy i nesa så henter han den. Men jeg sendte på nytt, nå var jeg litt mer nøye før jeg sendte og da dro han ut som en prosjektil.. Var uheldig og kom på feil side av dummy i forhold til vind, og i og med at vi ikke har noe særlig til stoppsignal løp han vel som en gal i ca 120 meter før han rundet av, kom inn igjen gjennom feltet og plukket med seg en dummy til .

.

Og DA var det klart for feltsøk. Vito har gått veldig lite felt, og har ingen særlig erfaring på hvor han skal være i forholdt til meg, men han er da både løp og søksvillig, så han plukket inn alle dummyene i løpet av ikke så veldig lang tid, inkludert fremadsendingsdummy.. Han søkte også en god del på utsiden av feltet. Mulig jeg skulle ha styrt han litt mer, sånn sett i etterkant, men jeg gjorde nå ikke det da..

.

Dommeren likte veldig godt mye av det han så. En hund med en helt herlig innstilling til jobben, med stor kapasitet og masse gode egenskaper. Det som trakk endel ned i dag var markering på land, + at han for dagen løp for fort i forhold til nesebruk. Og det gjorde han jo Jeg er ikke noe bekymret for det, for min erfaring med Vito er at nesa stort sett er på når han jobber, men han trenger endel mer erfaring før søket/markeringen blir mer effektive. Vi fikk skryt for veldig god fot, noe jeg selvsagt er godt fornøyd med. Ikke så mye som ett pip i løpet av prøve var det heller. Men det jeg selvsagt var aller mest fornøyd med var at det overhode ikke var NOE tull med apportene!! Var det jeg var redd for, resten setter vi på kontoen for at lenger er vi faktisk ikke kommet.

Vi fikk 3 premie i dag, med høyrere premiering veldig godt innenfor rekkevidde med litt mindre løping..

.

Så noen bilder fra dagens prøve, + vilttreninga for noen uker siden, alle sammen tatt av Elisabeth Stene.

.

Vannmarkering

.

Dummy på tur inn

.

Det som egentlig begynte som litt rolig kos, ble plutselig “tvangsklining”.. Knotten godt fornøyd med seg selv etter prøven

.

Det har blitt en helt ny hverdag for Kong Vito… Ettersom tenåringstiden skrider frem ser jeg helt tydelig at den lille elskelige hunden min nok ikke helt 100% oppfatter meg som en flokkleder. Er han ikke snill og grei mer?? Joda, han er fortsatt en kjempehund som jeg digger hemningsløst, men jeg må bare prøve å skjule det for han   Jeg har nok aldri hatt en hund som til de grader har vært enkel, snill og lydig, men etterhvert som han stadig blir eldre og mer selvstendig, ser jeg veldig tydelig at vi må ha litt mer grenser i hverdagen. Han har rett og slett blitt bittelitt tunghørt innimellom, og vil helst gjøre seg ferdig med det han driver med før han gidder å høre på hva jeg sier..

Hva slags tiltak setter jeg inn da..?  Jeg er en stor fan av Cæcar Milan, og må rett og slett si jeg beundrer den roen og dominante holdningen han har overfor hunder.. Jeg jobber daglig med meg selv for å bli en like tydelig leder for min hund, og selv om jeg aldri kommer helt dit er det greit å han noe å strekke seg mot. Vito har blitt kastet ut av senga, noe som gikk overraskende greit med tanke på at han har ligget på arma siden han var 8 uker.. Nå ligger han i hundesenga si ved siden av senga. Vito blir også veldig mye mer oversett i hverdagen. Jeg ignorerer han stort sett hele tiden, bare en sjelden gang roper jeg han til meg så han får litt kos. Jeg har også tatt inn gamle Aristo i huset, og HAN får masse oppmerksomhet og ros, mens Vito fortsatt blir oversett.. Urettferdig og slemt syns du? Tja.., jeg syns vel også det innimellom skjærer meg i hjertet å overse gullungen min, men jeg er helt overbevist om at dette er riktig!  Frem til nå har han gått rundt som en prins, fått masse oppmerksomhet og ros når som helst han måtte ha ønsket det egentlig… “rødme” . Jeg tror egentlig han har sett på meg som sin egen, private aktivitør som legger opp morsomme oppgaver til han og overøser han med ros når han utføre selv den minste ting riktig… Friheten på tur er også kraftig redusert.. Turene foregår nå stort sett i slakt bånd, veldig sjeldent han får løpe løs. Innimellom får han selvsagt det, men jeg bryter han tvert hvis jeg ser han kommer i “jaktmodus”, og vil ut i terrenget og gjøre ting på egenhånd.

.

Etter snart 14 dager med “ny” hverdag har jeg slett ikke ny hund (det vil jeg ikke ha heller, bare en hund som viser meg samme oppmerksomhet som jeg brukte å vise han..hehe), men jaggu har det skjedd en endring. Utrolig morsomt for meg å se hvor mye han forstår av kommunikasjon oss i mellom med kun kroppsspråk. Jeg prøver å bruke stemmen minst mulig, og være mest mulig tydelig med kroppen. Det tar tid å venne seg til for oss begge, men jeg her HELT 100% overbevist om at dette er veien å gå for ett helt harmonisk hundehold. Jeg tar føringa, han trenger etterhvert ikke bekymre seg for annet enn å følge med på meg, så går alt helt fint. Jeg vil IKKE ha en ydmyk, redd hund helt uten initiativ, men det er det heller overhode ingen fare for at Vito har potensiale for å bli.

.

Ellers har vi trent endel jakt siste tiden. Vi prøvde oss på vilt for snart 14 dgr siden. Vanlig and og kanin hentet han helt fint, fiskeand og liten and ville han IKKE hente.. Han valgte isteden å rulle seg på fuglen.. Det er vel ikke noe særlig oppførsel for en apporterende fuglehund.. Vel.. fuglene ligger i fryseren, og skal trenes mer på. Han kommer nok til å apportere all slags vilt etterhvert tror jeg.

.

Forrige søndag var jeg på fellestrening på avd Trondheim sin nye plass. Jeg var kjempefornøyd med hvordan Vito oppførte seg. Neida, han gjorde absolutt ikke alt riktig, men mye. Noe tull med apportene, men de ble bedre og bedre utover treninga.. Flink til å være rolig var han også. I går var vi på ny trening på samme plassen, forskjellen var at vi flytta oss 100 meter og rett ved siden av ett vann… Og MAKAN til endring av oppførsel.. Den lille gule tok helt av i stress fra det øyeblikket det gikk en hund i vannet, og jeg klarte ikke å roe han ned i løpet av kvelden.. Han gjorde masse feil som han aldri har gjort før.. bl.a knallet han når en annen hund løp ut.. Når han skulle hente sin første apport (på land), hentet han dummy, sprang som en gal bort til vannet og hoppet uti.. svømte en runde i vannet, også kom han inn og avleverte perfekt.. nice… (NOTT).. Han klarte heller ikke konsentrere seg om dirigering i nærheten av vannet.. Han som bestandig har hatt på nesa selv om beina har gått som trommestikker bare løp og løp…  Ja, ja.. jeg tror jeg skal bare glemme den treninga fortest mulig.. eller dvs.. jeg må ta med meg det jeg så, men ikke henge meg opp i alt som gikk galt.. Konferert litt med Kari, og tror kanskje hysteriet skyldtes ukentlig svømmeturer i bassenget i vinter.. der var det jo bestandig leker og kult og i det hele tatt.. For noen annen forklaring kan jeg faktisk ikke finne.. jeg har jo aldri trent i vann med han (ei heller ved siden av), så at han skulle ha SÅ store forventninger til vannet.. vel akkurat den så jeg ikke komme for å si det sånn…. Det begynte jo å ane meg på slutten av våren at våre svømmetreninger her kanskje ikke var helt gunstig med tanke på jakttreninga…, men slik ble det nå engang.. fokus når vi begynte var å få han frisk.. og akkurat DET har han blitt  

Phu, mye en skulle tenkt igjennom gitt…

.

I kveld tok jeg med Vito til en litt stor, rolig bekk og kastet en dummy over, mens jeg på forhånd hadde lagt ut en litt langt unna vannet.. Så satte jeg meg og leste bok.. Men i alle dager.. hvor var hunden fra i går.. I dag var han HELT rolig fra starten, ikke så mye som ett pip. Han la seg rolig ned 5-6 meter fra sekken, og der lå han?!?  Så da fikk han jo hente dummy både over bekk og på land, og alt foregikk i ro og fordragelighet! Ja, ja.. da er det vel kombinasjonen vann + andre hunder i vannet som trigger han så jævlig da..

Uansett, i kveld hadde vi en kjempetrening!!

.

Hvil i fred godjenta mi!!

.

I dag var tiden inne til å ta farvel med Danzy. Hun ble 12,5 år, og viste vel den siste måneden at nå var hun gammel nok. Jeg sitter igjen med bare gode minner etter en fantastisk hund, selv om det er utrolig vemodig at hun ikke er blant oss mer. Danzy var helt ukomplisert å ha rundt seg i hverdagen, masse motor å trene med, og ikke minst kjempesnill mot alt som gikk på to bein. Jeg overtok Danzy når hun var 5 år, og hadde 3 kull på henne hjemme hos meg. Utrolig givende å følge de små gråtassene fra fødsel og fremover til voksne hunder. Danzy var en kjempeflink mor, og hadde aldri noe trøbbel med svangerskap eller fødsel. Dama hadde rett og slett jernhelse! 

.

Danzy var norsk lydighetschampion, Fh 1 (godkjent internasjonal sporprøve) og BHP 1 (Skydds) Og i tillegg fikk hun faktisk rød sløyfe med Hp på utstilling, pene dama det

.

De tre siste årene av sitt liv bodde Danzy hos mamma og pappa, der hun virkelig levde som en gammel dronning skal! Masse turer og oppmerksomhet. Frem til for ett par måneder siden gikk hun timelange timer i skogen omtrent hver dag, der pinneleking og bading var faste gjøremål i løpet av turen. Søndag gikk vi en liten tur sammen med henne og Vito, og hun prøvde faktisk å leke/oppdra han litt med pinne.

.

Onsdag satte jeg og Heidi, Vito og Avani kursen mot Hurdal, der vi skulle besøke Mette.  Før vi dro fikk hundene løpe litt sammen så de ble kjent, kan vel trygt si at de fant tonen umiddelbart Vi brukte laaang tid nedover, en trafikkulykke som kostet oss 4 mil ekstra, også var E6 stengt slik at vi måtte kjøre nok en lang omvei.. Men frem kom vi, og Mette disket opp med hjemmelaget pizza.

.

Mette har overtatt småbruket til faren sin, og FOR ett sted. Både jorder og skog å trene i rett utenfor stuedøra. Fredagen trente vi ut fra gården, og da gikk det i sporing. Jeg har funnet ut at sporene til Vito bør ligge en time for å begrense vimsing, og jeg må virkelig si at han har kommet seg voldsomt på kun kort tid. Ivrig og målbevisst, og nesa stort sett i bakken!  Om kvelden la jeg og Heidi ut hvert vårt spor med matskåla i enden, og Vito fikk for første gang gå jordespor. Fungerte like fint som spor i skogen, og det var en lykkelig liten fyr som sto ute på jordet og gomlet i seg dagens porsjon med middag.

.

Lørdag og søndag flyttet vi oss ut i skogen, og i tilegg til spor introduserte jeg Vito for jaktfelt. Brukte ett lite hogstområde, der vi hadde motvind. Han var med ut og la ut dummyer, og for første gang i sitt liv skulle han få løpe fritt søk Kan vel trygt si at dette var noe han likte veldig godt!  Men jeg var veldig fornøyd, for han tok ikke av i løpefoten, og selv om han visste det lå flere dummyer ute, kom han inn med den han hadde funnet!!.

.

Her ca skal du søke…

.

Ivrig gutt på tur ut i søk.

.

Og minst like gledelig, ivrig gutt på tur INN..

.

Vi har funnet den optimale belønning… Leverpostei på tube.. knotten ble helt salig…

.

Søndag kom Line og Rikke og trente sammen med oss, og jeg fikk litt flere tips til jaktfeltet. La det i ett litt annet område i dag, med skikkelig terrengskifte. Siste dummy førte til litt svømming (ikke egentlig planlagt, men slik ble det nå…) og Vito kom inn som en rakett uten engang å tenke på å riste seg!!   Mette la ut spor til han denne dagen, og det var vel ikke akkurat fløteterreng kan man si…, men etter at han kom seg i gang, var det overhode ikke noe trøbbel å spore i kvist og kvast, mest trøbbel for den tobente å henge på..  Jeg legger ut litt godbiter i sporet, og dette syns jeg har fin effekt! Syns han holder seg mer i sporkjernen når han vet det kan dukke opp noe spiselig, og tror jeg kommer til å fortsette med dette.

.

Vi trente ikke bare hund, avslapping, god mat og skravlig ble det også rikelig tid til. Vito og Avani ble skikkelig bestisser, og Avani ble nesten i overkant tålmodig med Vito, han hadde visst fått utlevert frikort ved avreise Hølonda.

.

Her har Avani nettop kløpet Vito i siden, og jaggu kom det frem noen labrador tenner..hehe

.

Gnaging på hverandre var visst utrolig morro.

.

Søte Avani spiser ikke griseører, men labradorører…

.

Fang meg hvis du kan…. Vito fikk virkelig trimmet schæfer denne helga.. Han var hare, og Avani prøvde å fange..

.

Slike helger tar alt for fort slutt, og mandag var det å sette kursen mot Trøndelag igjen. Kun Avani som fikk litt trening før vi dro, jeg hadde lagt ut ett spor kvelden før som hun tok om morgenen. Og det på en imponerende måte, skikkelig morro å se!

.

Avani på sporet!

.

Takker for ei skikkelig trivelig helg i Hurdal, vi kommer gjerne igjen!!

Forrige helg (jada, jada, blogger ikke riktig med en gang jeg kommer hjem…) var det langfri og Sølen som sto på tapetet. Dro opp torsdag morgen, og jeg og Vito gikk oss en lang tur på Sølen. Var nesten litt småsur når jeg kjørte oppover og så all snøen som lå i skogen ennå, men når jeg kom meg opp på Sølen og ut i skogen var det fullt fremkommelig. Og det tinte masse hver dag, så det ble helt greit å trene også

.

Fredag husker jeg faktisk ikke helt hva jeg gjorde bortsett fra lang tur og en liten runde på lydighetsbanen. Fredags kveld grillet vi ute for første gang i år, og jeg smakte på alle 7 slaga… (nope, ikke gamle julekaker…)

.

Lørdag formiddag kom Line og Rikke, og da pakket vi sekken full av dummyer, sporseler og feltgjenstander og gikk til skogs. Vito trener jo først og fremst for å bli en jakthund, men hobbyer må jo alle ha…, og jeg kan jo faktisk ikke være bekjent av å ha en hund som ikke kan gå spor, så det ble sporet endel i tilegg til dummytrening.

Jovisst kan han gå med nesen i bakken…

.

Vi var ute i mange timer, Rikke prioriterte å trene på felt denne dagen, og jeg trente lange markeringer og ett lite spor før vi avsluttet med en god tur. Ser at jeg må trene litt på markeringer, for han har en tendens til å la beina løpe rimelig fort hvis han ikke finner dummy med EN gang han er i området. Fikk noen gode økter, og hadde fine apporteringer. Etter tips fra Line satt jeg med ned på huk når han var på tur inn, og det virket fint ( i alle fall på disse øktene) På kvelden trente Line litt lydighet med Rikke, må si jeg er imponert over fremadsendingen hennes, virkelig bra!! Vito fikk også trene litt, mest sitt og bli, men også litt annet småtteri. Viste han tungapporten, og den falt virkelig i smak.. Full gallopp rundt hele banen mangen ganger, var visst tøft å bære så tungt

.

Vito og Rikke fant virkelig tonen, de bare koste seg glugg i hjel i hverandres selskap

.

Lørdag tittet vi litt på lydigheten til de andre som var der før vi dro til skogs. Vito fikk to spor som hadde ligget en time, og en god økt med lange markeringer der vi hentet litt begge to. Mye bedre markeringer i dag, selv om Line kastet litt “alle” veier for å teste han litt, veldig fornøyd!! Sporet var også bedre enn dagen før, uten at det sier så mye..hehe. Han er veldig ivrig, skjønner at nesa skal brukes, også får vi bare trene videre for å få han til å skjønne hvordan det er mest hensikstmessig å gå Etter en liten matpause gikk vi to timer i skogen, så det var to slitne og fornøyde retrievere som sovnet side om side i spikerteltet om kvelden.

Englebarna på tur!

.

Søndag hadde vi som seg hør og bør flagg på treninga, var jo tross alt 17 mai jo

.

Jeg la ut ett spor til Rikke på nesten 2,5 km som lå i to timer. Mens jeg var ute og trasket ble Vito pusset, og fikk spor lagt ut til seg Ennå bedre i dag, så da er det vel håp om en ok sporhund etterhvert. Rikke løste langsporet helt topp syns jeg! Hun holdt fint hele veien, og selv om ikke riktig alle pinnene var med hjem, løste hun oppgaven helt ypperlig!

.

Takker Line og Rikke for en kjempefin treningshelg!  I og med at jeg i morgen setter kursen sørover for nye 5 dager med hundetrening, har den gule fått helt fri de 3 dagene imellom. Han var faktisk litt sliten etter Sølenhelga, og så mye trening må faktisk få tid til å “sette” seg litt også. 

.

Vito, jakthund med nese for spor

.

Alle bildene i dagens blogg er “stjålet” fra bloggen til Line.