Irene og Vito

Ja da har vi vært nok en ettermiddag sammen med 10 hærlige schæfervalper. Må si den lille Knotten min imponerer meg. Med største selvfølge og trygghet går han inn og oppfører seg helt ypperlig sammen med 6 ukers bunchen. Jeg passer jo på så jeg får stoppet han hvis han viser tegn til å ta helt av, men foreløbig er det ikke mange ganger jeg har måtte roe han ned.

Vito og Fenrik Fiasko. De to lekte desidert mest sammen, helt hærlig å se på

.

Nesten hele gjengen samlet. 2 stk sitter på trappa til de er helt sikre på at gulingen er trygg…

Kan nesten se ut som han ler rått…

Har du spist opp ALL maten??

Den gule studeres nøye av schæferbanden

.

Ellers har kong vinter bestemt seg for å komme tilbake for fullt. Har lavet ned i mange dager, og det har sikkert kommet godt over en halv meter snø. Har ikke blitt noe særlig trening i helga, men en god sparktur på lørdag, og skitur i DYP snø før valpebesøk i dag har det da blitt. Hvis det blir ok føre nå, håper jeg at jeg kan få til noen gode treninger i uka som kommer.

Liten pause i sparkingen

Flinkeste lille trekkhunden min Jeg lar han dra litt spark, for det er ikke særlig belastende, mest fart.

Makan som tiden flyr, nå er det snart en uke siden vi var på andre kurskveld… Fikk akkurat mail om at kurset i morgen var avlyst. Instruktøren er forkjølet, og appellbanen kunne vært brukt som skøytebane. Like greit, ikke morro å skli rundt på banen samtidig som en skal prøve å veillede hund..

Kurskveld 2 gikk MYE bedre enn første gang. Nå var han plutselig veldig på nett med meg, brydde seg bare sånn passe om de andre hundene, selv om han var ganske så klar over at det var tispe med løpetid der, noe annet er ikke å vente heller. Vi prøvde oss på kvalifiseringsprøven, og Vito gikk som en klokke hele programmet. Var litt spent på apporteringen, da kaster sto på linje med oss og kastet mot oss, og dummyen i tilegg hadde snor.. (da kan det jo ristes må vite..hehe), men han apporterte helt nydelig. (og det uten å springe bort til kaster, noe jeg så som meget sannsynlig at han kunne finne på, dette har vi aldri prøvd før må vite) Instruktøren hadde ingen særlig tro på at noen av hundene skulle klare prøven, og hadde derfor ikke med seg pistolen. Og dermed fikk vi ikke godkjent prøven vår, for det skal være med skudd også. Men jeg regner da med han skal gå greit igjennom neste gang også

.

Vi har lånt oss “voksen” dummy denne uka, skal få kjøpt oss ett par nå snart, og trener med den hver dag. Den er endel større og tyngre, og har en tynn kastesnor. Har gått fint 99% av gangene, i går hadde han et lite tilbakefall som jeg gjorde veldig lite utav.. Gikk bare hjem, og når jeg så han var kontaktbar, tok jeg han fot med dummy i munnen, også satt vi på langlina og fortsette treninga. Det er eneste gangen han har “falt” for fristelsen å riste løs, noe jeg er godt fornøyd med. Har jo teipet alle mine dummyer for å få en periode uten at han får mulighet til å riste, og det ser ut som det har hjulpet.

.

Vito har nå endelig fått vært på tur sammen med Danzy. Har skjermet han for det mens han var valp, for den gamle dronninga er ikke bestandig like pedagogisk når hun snakker til andre hunder, og kan av og til være litt voldsom med valper, så jeg har ikke sett noen grunn til å utsette han for det. Men nå er han ett år og absolutt ingen valp lenger, og må faktisk lære seg å holde seg unna hunder som ikke vil ha noe med han å gjøre. Jeg håpet som en bonus at hun kom til å dressere han hardt og brutalt hvis han prøvde seg på noen amorøse greier, hun bruker å være rimelig hissig hvis gutta er interessert i rompa hennes. Men nei da… han kom rett inn i den eksklusive klubben (kun Aristo som er medlem fra før) av hunder som Danzy liker godt… De lekte faktisk litt også, og ikke EN gang så jeg antydning til at gamle skulle sette han på plass. Men han hadde helt tydelig respekt for henne, og prøvde seg veldig lite på noe sjekking. Noe han derimot gjorde (mens jeg bare sto å gapte) var å rett og slett stjele pinnen hennes og løpe som en gal.. hehe. Og da har jo ikke en 12,5 års gammel schæfer en sjans i havet til å fange frekkassen..  Deilig at de går så godt sammen, nå er han venner med alle familiens hunder, og kan være med overalt

.

I kveld er det skikkelig grisevær ute, og etter å ha vært på en lang og slitsom tur etter jobben, ble resten av kvelden tilbragt inne. Og det er faktisk mye småtteri en kan gjøre inne også. I kveld tok jeg litt seriøst tak i noe jeg har tenkt på en stund, nemlig å få han til å holde dummyen til jeg sier takk.. Det at jeg legger hånde mi rundt dummy skal ikke være noe signal til å slippe.. Her har jeg vært  sløv altså, men det var ikke så veldig mange repetisjoner som skulle til før han holdt og holdt, og fikk selvsagt belønning for det. I kveld trente vi på å holde, og da kommer godbiten på gulvet mens han holder. Jeg la også ut mange dummyer i en haug, og fikk han til å hente en og en. Jeg har på følelsen av at den godeste gulingen kan finne på å bli en “bytter”, og har tenkt å trene endel på at han skal komme inn med den han har hentet selv om det ligger flere der ute. Og da er det lettest å begynne med alle lett synlig, så han har kontroll. Det gikk faktisk veldig fint, selv om han sto og elle mellet den første runden..  (det var den bittelille dummyen som ble valgt først hver gang.. ) Vi trente også litt avstand, og når jeg står helt nær og  med endel hjelp ser det ikke så værst ut.

Da har vi hatt første kvelden på kurset vårt, som jeg tror går over 5 eller 6 kvelder. Det er med 5 hunder, 2 helt nydelige goldentisper, en golden hannhund, og ei toller tispe. Tror de aller fleste er ganske unge. På slutten av hver kurskveld går vi igjennom kvalifiseringsprøven, og greier vi det, er den bestått. Prøven består av ca 50 meter lineføring, 50 meter fri ved fot, sitt og innkalling fra 50 meter og en markering på ca 30-40 meter, og skudd og tilgjengelighet. Helt elementære øvelser som Vito kan gjøre i blinde hvilken dag som helst på trening på kjent plass sammen med meg, men som bød på endel mer utfordringer skulle det vise seg på fremmed plass med nye hunder tett innpå

.

Jeg har faktisk aldri opplevd Vito som så veldig interessert i andre hunder når vi jobber, men igjen, det ble noe helt annet å stå passiv på linje med de andre mens en og en hund jobbet, eller at alle var passive. Han ble noe fryktelig forelsket i alle tispene tror jeg i løpet av 5 minutter, og når en av dem i tilegg var høyløpsk sleit jeg faktisk endel med å få kontakt… Første gang han er i nærheten av tispe med løpetid, noe som forstyrret han veldig. I tilegg trente vi i enden av en lufteløype der det var masse spennende hundelukter, så joda, kommentaren: Jammen han kan jo dette, og han er mye flinkere hjemme kom vel ut av munnen min i løpet av kvelden Bare å ta med seg videre at lenger enn dette er vi faktisk ikke kommet. Vi har IKKE generalisert noen øvelser (bortsett fra sitten, den kunne han på kurset også), og vi har ikke trent med sånne forstyrrelser og med slikt miljø rundt oss.

.

Han var langt fra håpløs altså, bare MYE mer ukonsentrert enn jeg er vant til å se han. Også valgte han å ikke hente dummy når instruktør kastet en markering, men heller rase ut og lukte på tisseflekker og markere litt selv også… Deilig kar Neste gang skal jeg ha på han langlina, så han i alle fall ikke får til å utfolde seg i driftene sine…  Jeg avsluttet med at han satt med dummy i munnen, og ren innkalling, og da husket han at jeg var med og kom inn og avleverte som en liten prins

.

Noe som jeg likte veldig dårlig var at han pistret ganske mye under hele kurset… Han har jo hatt litt tendens til det, men i perioder er han veldig flink. Skal ikke gjøre noe stort vesen utav det før jeg ser hvordan han er når toller tispa ikke har løpetid, men jeg liker det IKKE. Har jo ikke fått trent noe særlig passivitet i vinter, vi har jo omtrent hatt -20 grader i 3 måneder nå, og da holder man seg i bevegelser når man er ute.. Men dette må jeg helt klart ta seriøst tak i nå når temperaturen blir levelig!!

.

I kveld har jeg vært på to forskjellige plasser og trent litt fot, passivitet og apportering. I gården til mamma og pappa tenkte jeg kanskje han gikk i “fella” og valgte bort dummy til fordel for Danzy tiss som finnes i rikt monn, men han var kjempeflink! Så litt senere benyttet jeg anledningen når jeg var på butikken og trente litt der også. Litt vanskeligere for han der, men jeg syns han stort sett jobbet bra. Her fikk jeg frem at han valgte å gå å markere når han skulle hente dummy… Så får vi se da, om medarbeidersamtalen vi hadde om det gikk inn.. Jeg tror jeg fikk frem min mening om saken i alle fall..  Jeg har jo sett nesten siden han var liten valp at kjønnsdriften hans kommer til å føre til ekstra jobbing, men jeg er så optimistisk at jeg tror det kommer til å gå helt fint. Han må få mer erfaringer på hva som er hans arbeidsoppgaver, vokse seg litt eldre og få beskjeder om at vi IKKE markerer når vi jobber, så kommer vi nok godt i mål. Dino (flatten jeg hadde) var også veldig glad i damer, og når han ble voksen var det aldri noe problem å jobbe selv om det var høyløpske damer i umiddelbar nærhet. Nå hadde ikke han fullt så mye kjønnsdrift som Vito har, men han brydde seg mer om hunder generelt. Uansett, dette bli ikke noe problem, for jeg kommer ikke til å la det bli ett problem.. Men viktig å være obs på det, så han ikke får “lov” til å ta seg friheter når det gjelder damene…

.

Ellers er bilburet mitt ferdig! Ble endel mindre, men fortsatt mer en nok plass. Har beholdt det som dobbeltbur, slik at jeg har mulighet til å sette inn skillevegg hvis det skal være med en hund til på tur, men sånn til daglig kommer han til å bruke hele buret. Utrolig godt å ha en nevenyttig onkel i nabolaget, han fikser omtrent hva det skal være

Ja da er jeg endelig inne på bloggen igjen. Etter bytte av laptop (fått ny av mamma og pappa som forskudd på bursdagsgave ) så kom jeg pluselig ikke inn.. Men ting ordner seg som regel for snille jenter, også denne gangen!

.

Vito 1 år i går, jammen går tiden fort. Er det virkelig ett helt år siden jeg satt her, veldig lei meg for å ha fulgt Ifrah på den siste turen.. Det var samme dagen som Carin ringte og sa at Vito var født, og at jeg skulle få kjøpe. Snakk om dag full av følelser….

.

Året med Vito har vært en sann fornøyelse Jeg sa vel etter en uke at dette var hunden i mitt liv, og jeg mener det samme i dag. Ikke det at han er en perfekt hund, men fordi han passer akkurat MEG perfekt Vi har en veldig god kjemi, jeg digger å trene med han, og i hverdagen er han rett og slett morsom  og ikke minst helt stille!  Han er vel den hunden jeg har hatt som har ødelagt mest. Han har 3 stk forholdsvis dyre bh’er på samvittigheten, et ukjent antall tepper, en fjernkontroll, datakabel,en skinnstressless, laget hull i ett ukjent antall sko… Jeg stoler fortsatt ikke på han, men han har blitt MYE bedre. Nå kan jeg i alle fall gå på do uten å finne noe i flere biter når jeg kommer tilbake Og nå når han er blitt 1 år og stor gutt tror jeg han har tenkte å slutte helt med pøbelstreker som koster penger “knis”

.

Apport treninga har helt plutselig løsnet. Nå har vi sikkert 5-6 treninger med mange apporteringer bak oss der absolutt alle apporteringen har vært helt bankers. Jeg har begynt å ta med dummyen ut i skogen igjen, og kan trene linjetag og dirigeringer med dummy, og inn blir den bragt i stor fart Det siste lille som fikk det til å virkelig løsne tror jeg var heving av belønning. Jeg har belønnet han med godbiter, men når jeg byttet ut de vanlige med kjøttboller, ja se da ble det virkelig av interesse å komme tilbake Og når han da så fort gjorde alt riktig, sier det meg at grunninnlæringa har vært korrekt, og at den konflikten vi hadde nå er på tur til å forsvinne. Nå får han ikke godbit hver gang han kommer inn, men det gjør ingen forskjell på avleveringene, han har rett og slett skjønt det! Det er når ting løsner slik som dette at jeg husker hvorfor jeg syns at hundetrening er så utrolig MORRO!

.

I mars har jeg meldt meg på to kurs. Ett helgekurs i jaktlydighet med instruktør Vegard Nordby, og ett kurs som går en dag i uka, rettet opp mot kvalifiseringsprøven. Gleder meg masse til å gå på kurs, og det kan godt hende jeg kommer til å oppleve at lydigheten ikke er så god som jeg tror når det blir masse hunder og forstyrrelser rundt Vi kommer til å ha kjempegodt av det begge to, det er jeg helt sikker på!!

.

I dag har Vito vært med på sin lengste skitur ever. Gikk ut rett etter jobben, i håp om at det var lite folk  på Jårakjølen, og det stemte. Dermed kunne jeg ha han løs omtrent hele turen. Men det er en tur der det går veldig mye oppover i 7 km, og da selvfølgelig mye nedover tilbake, så det er en sliten og fornøyd hund som slapper av i senga si i kveld. Han løper hele tiden, og sier jeg pass hvis jeg nærmer meg, løper han som en fullstendig tulling i alle fall 100 meter… Han må tro jeg kjører utrolig fort på ski… hehe

.

Ellers har jeg tro på at det kommer til å bli litt mer bilder i bloggen etterhvert. Har kjøpt meg mobil med bra kamera på. Mobilen er jo bestandig med på tur (noe kameraet definitivt IKKE er), så det er lov til å håpe

Ikke akkurat hver blogg at det er bilder inkl her, men i dag har altså fotoapparatet vært med..:

Her er nybilen

.

Her er vinterens prosjekt ferdig. Mange timer med pussing av villmarkspanel, beising og lakking. Jeg syns den ble kjempefin. Fått “litt” hjelp av en nevenyttig onkel til å dele og skru sammen da, men resten har jeg gjort selv

.

Engler i snøen…

.

Her blander faktisk Aristo seg  inn i Delphi’s oppdragelse av Vito, noe schæferskinnet satte veldig lite pris på… Men de to gamle gjør så godt de kan med oppdragelsen av Vito.. Personlig sammenligner jeg det med to besteforeldre som skal oppdra en 2-åring med AD/HD… Ikke så lett med andre ord.

.

Jovisst kan han apportere and…

.

Verdens vakreste guling

.

Ellers har vi jo trent litt i helga da. Flere gode økter med apporttrening, og i dag var vi tilbake til sånn trening der mor gliser fra hjertet på tur hjem. Har hatt på han langline noen dager nå. Ikke for å straffe han på noe som helst vis, men rett og slett for å ha mulighet til å stoppe han hvis han “løper løpsk”. Brukt den kun en gang på lørdag. Vito er fra han var liten valp godt vant til å ha line hengende etter seg, så jeg tror ikke han kobler det så veldig at den også er på under trening..

Var veldig spent på om Vito hadde tatt læring av min forrige runde med total ignorering, og dagen etter var jeg bare rett inn og hentet hund og dummy etter jobben

Holdt nesten på å glise helt rundt da han løp rett ut, plukket opp og full fart inn og satt pent med dummy i kjeften. Virket plutselig ikke som det overhode var tvil om hva som skulle gjøres. Det gjelder å smi mens jernet var varmt, så jeg tok vel en 5-6 apporteringer til av ulik lengde, og det samme skjedde hver gang. Og da får man jo virkelig belønnet riktig adferd. Var kjempefornøyd når jeg gikk hjem, og tenkte at nå, NÅ var vi kommet omtrent i mål.

.

Har hatt det litt travelt noen dager, så det gikk vel 4 dager før vi skulle ta neste økt… Nå hadde jeg betraktelig større tro på at han ikke kom til å gå bananas, og la ut en dummy ca 10 meter unna… Men min lille tass hadde tydligvis glemt hva som førte til fornøyd mor noen dager tidligere, og begynte med løpetullet sitt igjen.. Da snudde jeg faktisk og gikk opp bakken og inn i huset… Etter noen få strakser dukket det opp ett lite trynet i døra, med dummy i kjeften som lurte på om vi var ferdige å “trene”… Jeg ga ingen oppmerksomhet, satt bare i gangen og tittet på mobilen. Da slapp han dummy og kom inn, og det rare var at han faktisk virket litt skremt.. Lav hale og veldig forstyrra.. Han er en merkelig fyr noen ganger.. Ikke hadde jeg vært sint på han, ikke sagt ett eneste ord, det eneste jeg gjorde var å forlate stedet… Men det er godt mulig det var det som gjorde han usikker, er jo ikke hverdagskost for han det..

.

Etter en halvtimes tid inne gikk jeg ut igjen, liker overhode ikke å avslutte trening på denne måten.. Men hva skjedde nå da?!? Joda, nå kunne han plutselig komme i full fart rett inn med dummy. Tok en 3-4 repetisjoner, også ga vi oss. Hadde en liten økt i dag også, og fullstendig banans på første apporteringen. Jeg snudde bare ryggen til han, og etter en god stund skulle jeg snu meg for å se hva han holdt på med.. Da satt han som en prest med dummy i munnen 3 meter bak meg og skakket på hodet   Også gikk resten av treninga på skinner igjen.. full fart ut og full fart inn.. Jeg klarer ikke helt å skjønne hva det er som utløser denne adferden hans, men vi har helt klart mange flere vellykkede apporteringer enn mislykkede, så det er vel bare å fortsette å trene jevnlig så kommer vi vel i mål etterhvert

.

I dag er nybilen kommet i hus, hentet i ett herrens snøvær og glatte veier.. Bittelitt nervøs for at første turen skulle ende i kræsj, men den står like hel i garasjen, og er plutselig blitt hundebil. Sikkert morro for den det, har vært prestebil i hele sitt “liv”. Blir nok forandringer for den tenker jeg, første gang jeg skal ut og banne på idioter i trafikken…LOL, vil ikke tro den har opplevd så mye av det før.

.

På søndagen møtte jeg Heidi og Avani for lydighetstrening. Planen var klar, og jeg holdt meg faktisk til den.. Første økt kontakt og posisjon, og noen få repetisjoner på stå og dekk. Han var skikkelig på nett. Andre økta hold fast apportbukken, og hente den for å få ny belønning. Kanon opptak, ittno tygg og FULL fart inn på plass. Denne apporteringen blir nok overhode ikke noe problem å få til Så trente vi litt dekk og bli, og påbegynte trening av tannvisning. Han fikk også ei lita tredjeøkt, men da kun litt kontakt trening og masse belønning. Avani hadde løpetid, så jeg var godt fornøyd hvordan han holdt kontakten tross masse gode lukter i bakken

Vi driver jo på med vårt apporteringsprosjekt.. Jeg må på en eller annen måte ha kløna det litt til under innlæring, for vi er slett ikke der jeg syns vi bør være i enkelte momenter av denne øvelsen… Mulig jeg har rost for mye når han har bært, også mulig jeg har stilt for mye krav for tidlig… itte vet jeg…, men i alle fall har vi litt å jobbe med om dagen

.

Vito har fra han var liten valp hatt helt dilla på ting han kan få til å dingle.. for så å løpe helt tulling mens han rister på leka/dummyen… Og dummyer kan jo dingle, er jo en kastetråd i de må vite.. Når jeg har trent lange apporteringer griper han de korrekt, men det er når han skal inn til meg han har tatt takskifte og begynt med ristinga si.. Jeg har vel ikke bestandig vært like pedagogisk når han har gjort diverse krumspring ved avlevering, og vi har en stund nå vært i litt konflikt her. Jeg har trent MASSE på at han sitter igjen med dummy i munnen, og trent rene avleveringer, dette er overhode ikke noe problem, går kjempefint hver gang…

.

Her om dagen tenkte jeg at nå skulle jeg prøve å legge en apport rett bak han, og se om vi var kommet noe videre på treninga.. (det er når han skal plukke opp selv det blir trøbbel). Vito hentet dummy, kom nesten inn til meg, skiftet tak, ristet litt også tok han fullstendig av.. Løp og løp… Jeg tenkte som så at nå skal jeg faktisk GÅ etter han til han syns dette blir så ubehagelig at han slutter.. Det jeg IKKE tenkte på var at det var jævla dyp snø i hagen, og at selv om jeg trener mye om dagen så er jeg ikke i så god form som den lille… Åkke som, jeg gikk vel etter han 3-4 minutter før han kom inn med en forholdsvis ydmyk holdning. Flott tenkte jeg, nå prøver jeg en gang til.. Og hva skjedde? Joda, akkurat det samme, bortsett fra at nå begynte jeg å bli så sliten at etter 10 minutter måtte jeg faktisk melde pass.. Jeg får jo tak i han, er ikke det. Han er lydig på dekk,så jeg dekket han bare og tok i fra han dummy, også avsluttet vi seansen.. Jeg rimelig frustrert, så det bar rett inn i tenkeboksen. Dette er defintivt IKKE måten å få han til å slutte å løpe tulling.

.

Så i dag var det ny plan.. Jeg trente ca 10 minutter fot før jeg la ut en dummy ca 7-8 meter unna. (har teipet dummyen nå, for å ta ifra han ristemuligheten en periode). Han løper jo så jævla fort ut uansett avstand at det egentlig er helt merkelig.. hvorfor gi FULL gass når  man bare skal noen få meter.. Ja, ja.. ut løp han, nesten inn.. også kom tullet frem igjen.. Men i dag gjorde jeg stikk motsatt.. Snudde og gikk i fra han noen meter, før jeg satt meg på huk og tittet i skogen… Han fikk overhode INGEN respons.. Og han løp og løp.. forbi meg, tittet litt, snudde, full gass igjen…Slik holdt han vel på ett par, tre minutter tenker jeg.. Også skjedde det gradvis en forandring..Han begynte å søke meg opp, først noen meter unna, sto fullstendig klar for nytt løperace.. Jeg ga han ingen respons overhode, og tilslutt kom han faktisk inn, satte seg rett foran og avleverte pent og pyntelig. Han fikk muntlig bekreftelse på at han var flink før jeg tok dummy. Så gikk jeg litt mer fot, la ut på nytt og sendte. Samme skjedde, men nå tok det kun 20-30 sekunder før han kom inn og avleverte Jeg tok 3-4 runder til, og på alle de løp han rett ut og rett inn, uten noe tull!!!

.

Så gjenstår det å se da, om det har skjedd en læring i dag. Jeg tror faktisk det, og ikke minst så jeg veldig godt at ved null respons fra meg før han gjør riktig, er det fakisk ikke så morro etterhvert å løpe rundt   Jeg er ganske så overbevist om at han ikke gjør dette for å “vise finger” (han har dessuten ingen fingre å vise..hehe) , men at det har noe med konflikt med meg å gjøre.. Uansett, dette har jeg tro på, og nå gleder jeg meg til å ta fatt igjen på denne øvelsen!

.

Ellers har jeg kjøpt meg ny bil!! Det ble ett veldig fornuftig kjøp, ikke noe stor, fet firhjulstrekk som jeg egentlig har lyst på Toyota Corolla 1.4 liter diesel stasjonsvogn 2005 modell. Veldig drifssikker og ikke minst drivstoffgjerrig. Den var utrolig god å kjøre, og nå får vi både aircondition og hengerfeste (og masse annet stæsj..)  Håper å få passa til dobbeltburet, var ikke så veldig mye for stort, og jeg har en veldig nevenyttig onkel

Da har jeg “krøpet” til korset og bestemt meg for å trene lp med Vito. Jeg har lenge bestemt meg for å bare konsentrere meg om jakttrening, men det har vært en liten stemme i hodet hele tiden som har oppfordret meg til å trene lydighet…   Jeg ser fortsatt absolutt fallgruvene med å trene begge deler, men jeg kommer til å gi det ett helhjertet forsøk. Og sånn rent realistisk bor jeg langt utpå bøgda med helt fraværende jaktmiljø rundt meg, så hvor gode vi blir uavhengig av lp trening eller ei spørs jo da.  Det ER nok jaktmiljø å oppdrive i Trondheim, og når sant skal sies har jeg jo ikke akkurat engasjert meg så voldsomt for å finne utav det da… Men akkurat det har jeg tenkt å gjøre noe med bare våren nærmer seg For jeg kommer fortsatt til å trene masse jakt, jeg syns det er utrolig morro!!

.

Men jeg syns også lydighet er morro!! Og det skal jeg love dere at Vito også syns, når han denne uken for første gang i sitt liv fikk noe annet enn godbit i belønning… For en hund sier jeg bare, og for ett engasjement Jeg rett og slett klør i alt som heter lydighetsgener i meg når jeg ser hvordan han responderer på det jeg gjør, og hvilken naturlige anlegg han har for dette. Foreløbig er vi jo selvsagt helt på scratch, og konsentreres oss mest om posisjon, dekk og stå, og hold fast apporten. Introduserte han for treapporten nå i kveld, noe han faktisk syns var så kult at jeg måtte ta en liten timeout og tenke litt på hva jeg faktisk belønnet, og ikke minst veien videre. Han er en heit liten sak som tar ting veldig fort, så jeg må nok ha tunga veldig rett i munnen under innlæring MORRO!!!                                          

Har vært med på ett par fellestreninger siste tiden, og vi har såvidt prøvd oss på fellesdekk og felles sitt sammen med Aylar til Cathrine. Foreløbig ingen problemer der, men jeg la det opp så jeg var bortimot 100% sikker på å lykkes også, og det skal jeg fortsette med i lang tid fremover.

.

Har også trent litt jakt siste tiden, og da stort sett fløytesignal og dirigering. I går trente jeg dirigering venstre/høyre med to matskåler, og det fungerte veldig fint. Virker som han har lettere for å forstå venstre ut enn høyre ut, men etter endel repetisjoner gikk han også til høyre. Vito må sitte i ro mens jeg legger ut godis, og selv om jeg går innom begge skålene legger jeg mat kun i den jeg skal dirigere han mot. (noe jeg var VELDIG glad for andre gangen jeg sendte… ) Her skal det ikke belønnes at han velger feil vei.. hehe. Jeg har ett eget prosjekt gående med apporteringen, så det er i hovedsak derfor jeg bruker matskåler på dette nå.

.

Venstre og høyre er  det jo forholdsvis lett å gi tydelige signaler på, men etterhvert skal han jo også rett ut bak.. Lurer litt på hvilke håndtegn jeg skal bruke da? Noen som har lure tips?? Og hvordan unngå at det blir forvirring om hvilken vei han faktisk skal gå? Ønsker meg veldig gjerne tilbakemelding på det altså

.

I dag prøvde vi oss litt på ski igjen, Vito’s andre skitur i sele og strikk. I dag la han seg i sela mye mer enn første turen, så da blir ikke mye han får gå med dette i vinter. Jeg vil ikke at han skal dra noe særlig, både pga skulder og alder, og jeg vil heller ikke ta ifra han gleden av å jobbe, så det blir kun korte økter i sele med ros når han drar, og resten løs.

Jeg og Cathrine var leid inn som instruktører på helgekurs i lydighet til Averøy helga som var.  Cathrine hadde med seg Aylar som er ei lita, snerten schæfertispe. Tror Aylar og Vito så på hverandre i ca 3 sekunder før de fant ut at de digget hverandre, og deretter løp de rundt som noen tullinger i 20 minutter, hvor de byttet på å være hare. Ikke noe fysisk leking, bare løping – deilig!!

.

Jeg hadde shetland sheepdog, malle, bovier, rottweiler og engelsk bulldog på gruppa mi. Første gang jeg har bulldog på kurs, morsom erfaring Ivrige folk og flinke hunder! Averøy har en ganske aktiv hundeklubb, og er flinke til å leie inn instruktører til helgekurs.

.

Første gang Vito var med på kurs, han er totalt ukomplisert å ha med seg. Lørdag etter kurset skulle vi la Vito og Aylar løpe litt på klubb plassen, men Vito virket overhode ikke i form.  Uansett hvor mye Aylar bød opp til lek, ville han liksom ikke bli med. Jeg mistenker at det har blitt litt i kaldeste laget i bilen til tross dekken, og at han hadde brukt all energi på å holde varmen. Han skalv i alle fall som ett aspeløv de gangene jeg tittet inn til han i løpet av dagen.. Han er i alle fall ingen hund å ha med seg på Finnmarksvidda… Tok tempen på han når vi kom hjem, 38,6. Kanskje litt høyt, men ingen feber. Kviknet veldig til utover kvelden (inne i varmen), så han hadde nok bare frosset seg sliten… hehe

.

I går var jeg på lydighetstrening på Asko. Leeenge siden jeg har vært på fellestrening nå, og vi trenger det nok både jeg og Vito. Trente litt fot med forstyrrelser og sitt/bli. Var også med på en fellesdekk og en felles sitt uten problemer. Sitt og bli er jo vektlagt siden han var liten, så den er nok sikrere enn dekken, som vi IKKE har trenet noe særlig på. Men han både satt og lå i ro, har jo ingen trøbbel med hunder nær seg når han jobber.

.

I dag var vi på skitur rett etter jobben. Første gang jeg hadde på han sele og strikk, så jeg var litt spent. Overhode ingen problemer. Han brydde seg minimalt om at jeg hadde planker på beina, og gikk forholdsvis greit foran meg med stort sett stram strikk. Lot han jo ikke trekke noe særlig, både pga skulder og alder, men innkjøring kan vi gjøre i vinter Må jo si at jeg gjorde meg noen tanker under skituren. Hadde jo STORE problemer med å gå på ski med Ifrah, hun angrep både ski, staver og meg med stort engasjement, noe som aldri ble helt i orden.. Også kan det altså gjøres så enkelt Men Ifrah og Vito er jo så forskjellige at omtrent det eneste som de hadde felles er at de begger tilhører arten hund.

Klimakrisen føles litt “oppskrytt” om dagen… Ikke så ofte en opplever så langvarig kulde som det har vært etter nyttår.., og det er nok minst 15 grader for kaldt for min smak. Jeg er veldig glad i kald, snørik vinter, men det må da være såpass at det går ann å være ute… Gamle hus er sjarmerende, men IKKE i -30 grader.. Vannet frøys.. sukk, og iskald i gangene… Men nå er vannet tilbake, og med litt mer varmeovner her og der har jeg da fått varmet opp huset (gruer meg allerede til neste strømregning..hehe) Og for første gang på 11 år opplevde jeg at min kjære Toyota streiket. Men nå går den like fint som før, så den trengte vel bare litt stell og kondensfjerner..

.

Det har vært omtrent -30 en hel uke, og da sier det seg selv at det blir veldig mye innetid og passivitet for den firbente. Er faktisk imponert over hvordan Vito har taklet dette. Han har ikke stresset seg noe særlig opp, har heller blitt roligere etterhvert som “Kuldeuken” skred frem..Vi har da drevet med litt småtteri inne på stua da.. Viktige ting som sitte bamse, rygge og tråkke på plate med frambeina, alt shapet inn. Morro for både meg og Knotten, nå rygges det gjennom hele stua i en voldsom fart i påvente av klikk og godbit.. Hvem vet, kanskje det kommer til nytte en dag Og at å sitte bamse er en nyttig ting å kunne, kan vel Aristo skrive under på… Er vel den sikreste måten å få godis på det Til og med tøffe brukshundkarer smelter og gir godteri da.

.

Jeg skulle legge treninga litt på is en periode, men i går når jeg kom hjem fra jobben var det bare så fint vær ute at jeg tok med en dummy og gikk en tur..   Kjørte noen dirigeringer av varierende lengde, noen bakoverdirigeringer og ett par rene innkallinger med dummy i munnen. Det gikk over all forventning!! På de to siste dirigeringene kom han rett inn og satte seg foran meg MED dummy i munnen, og holdt fast til jeg sa takk.. Flinkeste!! Vito har hatt en tendens til å tulle litt ved avlevering, men jammen ser det ut til at iherdig trening på stua har hjulpet.. Han har også vært underlagt litt strengere regime i hverdagen de siste ukene, skal ikke se bort fra at det har hjulpet litt også

.

Svømmetreninga hver tirsdag går stadig fremover. Nå svømmer han i 25 minutter uten særlig pauser og det blir stadig mindre fjas og  mer “seriøs” svømming. Forrige tirsdag derimot presterte han å stikke avgårde med flexibåndet hengende etter seg og hoppe uti bassenget som fortsatt hadde plasttrekket over seg… Da løp han henrykt oppå plasten før han sakte sank ned i ett vannhull… Ble rimelig hjerteløst dratt opp på land igjen etter båndet og minnet på at sitt er SITT,  slik at jeg fikk dratt av plasten og hatt på han redningsvesten så svømmetimen kunne begynne i ordnede forhold  :-)

.

Til helga skal jeg  og Cathrine til Averøy og holde lydighetskurs. Gleder meg til det, kjenner jo en del av den trivelige gjengen som holder til der. Og man skal ikke se helt bort fra at det øker min treningsiver også