jan 03 2010
Nytt år og tenåring i huset…
Da skriver vi 2010 og Vito er blitt 10 måneder. Jammen har tiden gått fort, syns ikke det er lenge siden han var en liten, tykk valp jeg.. Men valp er han definitivt ikke lenger, og selv om han ytterst sjelden løfter på beinet, har han for alvor begynt å markere når han er løs på tur.. (Står på alle fire da må vite, ser ikke så veldig hannhundaktig ut det syns jeg..hehe)
.
Frem til 9 måneders alder brøyt Vito absolutt ALT han holdt på med når jeg kalte han inn.. det være seg vill lek med andre valper, lukting, løping etc etc.. Ropte jeg, så kom han som en kule uansett.. Har nesten vært litt merkelig å ha en valp som til de grader kommer 100% på inkalling.. Mulig jeg har blitt litt bortskjemt, for jeg gikk nesten i sjokk her en dag når vi var på Øra, og lillegutt luktet rundt på hundetiss og totalt overhørte at jeg ropte.. Var veldig sånn: Jeg skal bare først.. Ikke ble han nevneverdig bekymret om jeg gikk bort og snakket litt dypt til han heller.. hmm 
.
Jeg har til gode å både ta i og snakke noe særlig hardt til han frem til nå, det har rett og slett ikke vært nødvendig. Men det er godt mulig jeg må minne han på at selv om vi er bestekompiser, så er det jeg som faktisk er “flokkleder”, og som han skal ha en viss respekt for.. Jeg er fullstendig klar over at valpetiden er over, og at tenåringer til tider har døve ører, men vi skal nok klare å komme til enighet tenker jeg nå når vi begge to har fått med oss at vi går inn i denne perioden. Jeg er ikke så veldig opptatt av hverken lederskap eller å dominere hunder, men med tanke på å etterhvert skal ha full lydighet over han på lange avstander, trengs det nok litt respekt tror jeg
.
Jeg har fått en firbent til i huset, en liten rottejente som heter Milli.. Helt nydelig liten tass. Det er mitt tantebarn Mona som eier og steller henne, men av forskjellige årsaker kan ikke lille Milli bo hjemme der, så da ble det husrom hos tante i stedet Her har jeg måtte gått inn og fortalt den lille gule med tydelige bokstaver at den skal bo her, og at det ikke skal henge en liten labrador over buret til enhver tid. Dette går kjempefint, selv om jeg tror det er best å vente med ett skikkelig rotte/hund møte en stund til.. Han sleika seg godt rundt munnen når hun kom i hus, og jeg er ganske så sikker på at han tenkte mat og ikke kjæledyr da ja.
.
Vito har også blitt fortalt hvor skapet skal stå i andre situasjoner også i jula.. (dakar liten, han er vel nesten i sjokk.. muttern streng liksom.. hva er detta for slags oppførsel da.. hehe) Han er litt i overkant ivrig på å ri på Delphi innimellom, og frem til nå har det egentlig holdt at hun har sagt i fra selv.. Men nå har han funnet ut at hun egentlig ikke er så streng, og at han derfor ikke trenger å høre så veldig, i alle fall ikke så lenge om gangen.. Det jeg har gjort nå er å fortelle han at Delphi er MIN tispe, og at han som ung jypling bare har å holde seg unna rumpa hennes.. Dette har fungert helt ypperlig, og nå på turen i dag holdt det bare å kremte en gang, så holdt han seg unna resten av turen.
.
Jeg legger treninga litt på hylla nå noen uker. Hormonene raser helt tydelig i den lille kroppen, og jeg velger å vektlegge disse tingene her nå til han er litt mer i harmoni. Ikke noe vits i å skape konflikter i treningssituasjonene, mye bedre å få han litt mer nedpå i hverdagen
.
Vito er helt klart den mest ukompliserte, sansede hunden jeg har hatt, men at han har nok kjønnsdrift er det vel overhode ingen tvil om Er da vel retriever hannhund må vite. Dette kommer ikke som noen overraskelse for meg overhode, det gjelder bare å formidle at han ikke skal bruke så voldsomt mye energi på disse firbente damene.. hehe. Og det skal vi bruke litt tid på nå har jeg tenkt, det er jeg helt sikker på at jeg får igjen for senere!!
.
Ellers har julen og nyttårshelga vært kjempefin! Masse gode, lange turer i dagslys i kjempefint vintervær, og mye god mat og drikke (som nå skal trimmes av igjen..phu) Aristo fylte 10 år 30 desember, men er i kjempeform! I dag var han med på 3 timers tur i forholdsvis høy løssnø, og han holdt minst like godt som ungdommen, selv om han er litt flinkere til å spare på kreftene
.
Godgutten Aristo, 10 år!!
Å, gratulerer med vel overstått til Risse…at en tante og stor fan kunne glemme det..:-)
Flott blogg du har!
Det var Trine halvorsen som tipset meg.
Jeg er litt på utkikk etter jaktlabrador, men synes det er vanskelig å finne oppdrettere på nettet. Det ser ut som at svenskene har flest oppdrettere, men jeg har ikke funnet noen oppdrettere med gode hjemmesider. Jeg vil gjerne vite mye om helse og gemytt på rasen og det er viktig at oppdretter bruker mye tid på valpen. Har du noen tips til meg?
Min blogg: http://ellenhove.com/blog/
Jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan hjelpe deg jeg. Kjenner veldig lite til oppdrettere av jaktlabrador i Sverige, fikk masse hjelp av en venninne når det gjelder surfing etter gode kull. Du kan jo gå inn på linken til min oppdretter som ligger på siden min, og klikke deg videre på hennes linker kanskje..
Jeg har vært utrolig heldig med min Vito, men om det bare har vært utrolig flaks, eller at de fleste jaktlabradorer er så bra som han vet jeg faktisk ikke…
En annen ting å tenke på er at de fleste merriterte oppdrettere som regel kun selger valper til folk som skal trene jakt.. Det er helt sikkert mulig å få tak i god hund, men det er også mulig du får avslag hos enkelte hvis du ikke har tenkt å trene jakt.
Uansett: Lykke til med jakten etter god hund! Slik som jeg ser det kan en jaktlabrador brukes OG hevde seg i omtrent alle hundegrener, det er en utrolig trivelig arbeidshund
Flott bilde av Aristo!
Gratulerer med dagen på etterskudd fra oss!